søndag 28. mai 2017

En UFO er landet

En UFO er landet! Eller egentlig en Dale Flamingo strikket i Dale Alpakka.

Bunnfarge: 6054 Denim
Mønsterfarger: 5931 Dus gråblå, 2288 Muldvarp, 3841 Beige melert, 2619 Perlegrå.

Det tok bare 2 måneder å stikke kofta, så hvilte den i en kurv i 7 måneder (=UFO) mens jeg samlet mot: Kofta strikkes rundt med 4 oppklippsmasker i fronten og det føltes veldig skummet å bruke symaskin på strikketøyet som jeg hadde brukt så mange timer på. Denne bekymringen er sikkert helt unødvendig, men...

Dale Flamingo kofte.

Løsningen ble å Google etter gode tips og da snublet jeg over denne filmen: How to Prepare & Cut a Steek (Knitpicks). Filmen er litt lang, hopp evt 7 minutter ut i filmen for å se hvordan det gjøres. Her syr man en søm med forsting (tråklesting) opp i den ene siden av en maskerad og attersting ned den andre siden av en maskeraden.

Her har jeg stortråklet langs oppklippsmaskene (steeken) først og sydd forsting gjennom den ene siden av hver eneste maske oppover. Nå sys attesting nedover langs den andre siden av maskeraden i hver eneste maske.

Håndsøm føltes mye tryggere, og i tillegg slapp jeg å bruke sytråd. Ullgarnet er mer elastisk og følger kofta. Det tar litt ekstra tid, men hva gjør vel det når sola skinner?

Baksiden når en side attersting er ferdig.

Klart for klipping mellom atterstingene.

Ferdig montert med knapper og knappehull.

Jeg gjorde noen endringer i forhold til mønsteret.

  • Brettekantene på ermene strikket jeg like brede som mansjetten. Da blir det færre mønstertråde å hekte fingrene i når jeg tar på kofta. I tillegg blir den jevnere fordi det ikke blir en "dump midt i mansjetten.
  • Ensfarget del av bolen ble strikket 5 cm lengre enn oppskriften, likevel ble lengden foran like lang som oppgitt i oppskriften...
  • Ved 4. felling oppe i halsen felte jeg færre masker (2sm, 1r) fordi jeg syntes at det så rart ut når jeg fulgte oppskriften.
  • Plukket opp og strikket beleggene før jeg klippet opp kofta.

Kofta har ingen vrangborder, det er perfekt for en som alltid har sett på vrangborden som et nødvendig onde.

Tinnknappene er arvegods som Mamma eller en bestemor har klippet av gamle utslitte kofter for å gjenbruke. Det er litt ekstra stas å kunne sy disse knappene på en ny kofte.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar